SYKEPLEIER: Sunniva Storebakken (26) startet som M-venn på sykehjem da hun var 16 år. I dag er hun utdannet helsesykepleier. – Selv vokste jeg på jobben, det ble en fin inngang til arbeidslivet, sier hun. *Foto: Eva Kylland*

Denne saken er skrevet av Eva Kylland, frilans fotojournalist, på oppdrag fra Sykepleien. Saken er opprinnelig publisert i Sykepleien 24. mai 2026 og gjengitt på Generasjon M sine nettsider etter tillatelse.

Snart har 1000 ungdommer hatt deltidsjobb via Generasjon M. En av dem er Sunniva Storebakken (26), som nylig ble ferdig utdannet helsesykepleier.

Generasjon M gir ungdom mellom 14 og 20 år deltidsjobb som M-venner på sykehjem, i omsorgsboliger og tilrettelagte boliger. De arbeider ikke med pleie, men med relasjoner. Ungdommene skaper aktivitet, bruker tid på samtaler og bidrar til å løfte frem ressursene hos beboerne.

– Jeg anbefaler på det varmeste unge å søke arbeid i dette selskapet. Der kan de få tidlig erfaring med ledelse. Generasjon M tar på alvor at unge mennesker klarer å ta ansvar. Jeg tror også på å la personer fra ulike generasjoner møtes og prate sammen. Det er verdifullt, særlig for de som er unge og i utvikling. Selv vokste jeg på jobben. Det ble en fin inngang til arbeidslivet, sier Sunniva Storebakken (26) og smiler ved tanken.

Etterpå utdannet hun seg til sykepleier ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Nylig leverte hun master i helsesykepleie ved OsloMet, og uka etter startet hun i jobb ved en videregående skole i Nittedal.

Økt nysgjerrighet

Storebakken jobbet først i Generasjon M i to år ved siden av videregående skole. Hun var del av et lite team på fire til seks ungdommer som arbeidet ved Risenga bo- og omsorgssenter og Vestre Nes omsorgsboliger. Vaktene var lagt til lørdager og varte i rundt fire timer.

Ansatte ved institusjonene gjorde forberedelser før M-vennene kom, snakket med ungdommene og var tilgjengelige underveis.

Storebakken husker kviss, bingo og sangstunder. Ungdommene tok også beboere med på sykkelturer i sykler med plass til passasjerer. Rundt juletider bakte de pepperkaker, og én gang tilbrakte noen av dem formiddagen på julaften på sykehjemmet.

Det var ikke tvil om at tenåringene avlastet helsepersonellet. De ansatte tipset også M-vennene om hvilke beboere som ofte ble sittende alene på rommene sine.

– Der fikk jeg høre om familiene deres og hva de hadde gjort i livene sine. Da forsto jeg mer av hvem de var. Det gjorde inntrykk. Min nysgjerrighet på de eldre økte, forteller Storebakken.

– Selv om vi drev med mange kule aktiviteter, var det disse gode samtalene på tomannshånd som skapte sterkest minner i meg. Jeg husker dem med en følelse av mening.

Lederne fulgte opp

Som M-venn fikk Storebakken sitt første møte med demenssykdom.

– Jeg husker at det var spesielt for meg. Vi lærte at det fortsatt var mulig å finne på mye fint sammen. Det handlet om å skape en time eller to med gode følelser i øyeblikket. Det betydde noe, selv om beboerne kanskje ikke husket opplevelsen dagen etter. Den lærdommen har jeg tatt med meg videre.

Ganske raskt ble hun spurt om å være besøksleder i teamet. Da planla hun aktiviteter, skaffet utstyr og skrev rapporter etter vaktene. Etter hvert ble hun også utfordret til å ha intervju alene med mulige nye M-venner.

Undervisning og tett oppfølging fra lederne i Generasjon M, særlig i starten, var viktig. I selskapets lokaler var det også mye sosial aktivitet, der ungdommene kunne dele erfaringer med hverandre.

Unge og eldre i én blokk

Som 20-årig sykepleierstudent ble Storebakken igjen ansatt i Generasjon M. I litt over ett år bodde hun i en boligblokk i Oslo, eid av Møller Eiendom, der leilighetene var tilpasset eldre beboere. Bygget hadde også fellesområder og tre studentleiligheter.

Studentene jobbet 30 timer i måneden for Generasjon M og bidro med praktiske oppgaver og sosiale aktiviteter sammen med de eldre naboene. Slik betalte de husleien. Bokonseptet fikk navnet PiiR.

– Kontakten med de eldre føltes riktig. Vi studenter trengte den også. Dette var under pandemien, forteller Storebakken.

Generasjon M var involvert i oppstartsfasen av PiiR, men har avsluttet samarbeidet. Ledelsen i Generasjon M synes generelt at det er spennende å utforske nye bo- og fellesskapskonsepter.

– De kan være med på å løse den demografifloken vi opplever. Hovedfokuset vårt per i dag er videre utvikling av tjenester i fellesskap med kommuner og helse- og omsorgstjenestene, sier Anne Stine Hole, gründer i Generasjon M.

Hun forteller at selskapet samarbeider tett med kommuner når de ansetter ungdommer. Flere steder bidrar også lokale sparebankstiftelser med finansiering.

Innblikk i helsesektoren

Generasjon M startet som ungdomsbedrift ved Foss videregående skole i Oslo for 15 år siden. Mange elever trengte deltidsjobb, samtidig som beboere på sykehjem ønsket mer aktivitet og sosial kontakt.

Anne Stine Hole var en av elevene som så muligheten til å bygge bro mellom generasjonene.

I dag har Generasjon M åtte heltidsansatte og 300 unge M-venner fordelt på 11 kommuner. Siden 2018 har nærmere 1000 ungdommer hatt jobb i selskapet.

– Vi vet at mange unge gjennom jobben får et helt annet innblikk i helse- og omsorgssektoren enn de hadde fra før, sier Hole.

Referansesamtaler og dialog med tidligere ansatte tyder på at erfaringene gir økt interesse og trygghet knyttet til helseyrker. Flere har enten blitt sikrere på et ønske om å jobbe i helsevesenet eller fått øynene opp for sektoren som en mulig karrierevei.

Et av målene til Generasjon M er å styrke unges selvfølelse og tilknytning til arbeidslivet.

To sykepleiere ansatt

Sykepleier Emilie Piros (30) er leder for fag og utvikling i Generasjon M. Hun har også en bachelor i kognitiv psykologi. I studietiden var hun ansatt i PiiR, sammen med Storebakken.

– Helt fra første møte har Generasjon M imponert meg med sin evne til å oversette magien i menneskemøtene til bærekraftige tjenester. Jeg brenner for folk og drives av å finne mulighetsrommene der vi kan spille hverandre gode, sier Emilie.

Også Eldin Hasanagic (45), leder for HR, er sykepleier. Han har videreutdanning i organisasjonsledelse og master i verdibasert ledelse.

– Jeg motiveres av å bidra til en organisasjon som gir ungdom arbeidserfaring og mestring, samtidig som den skaper aktivitet, fellesskap og gode øyeblikk for eldre, forteller Eldin.

Ærespris til gründeren

I fjor mottok Anne Stine Hole Ferds personlige ærespris under Oslo Business Forum.

– Dette er en person som har tatt tak i en viktig samfunnsutfordring og kombinerer visjon og utholdenhet med målbare sosiale resultater, uttalte Johan H. Andresen, eier og styreleder i Ferd.

Han har fulgt selskapet siden starten. Allerede i 2016 kåret Ferd Generasjon M til «Årets sosiale entreprenør».

Mens Anne Stine Hole og en kollega feiret prisen i heisen på vei opp til kontoret i Oslo, sto tilfeldigvis moren til Sunniva Storebakken ved siden av dem og lyttet.

Dermed fikk hun høre historien om Generasjon M fortalt av mamma.

Forbilder i eldreomsorgen

16 år gamle Sunniva Storebakken visste straks at hun ville søke jobb som M-venn. Selskapet planla på den tiden å starte samarbeid med et sykehjem i Asker, der Storebakken bodde.

Tidlig i tenårene tenkte hun på å jobbe med mennesker og var ekstra opptatt av yrket helsesykepleier. Arbeidet som M-venn ga henne innblikk i eldreomsorg. Da hun sluttet som M-venn som 18-åring, fikk hun jobb som pleieassistent ved Risenga bo- og omsorgssenter.

Siden arbeidet hun mye både på sykehjem og i hjemmetjenesten. En medisinsk avdeling med akutt geriatri var hun også innom. Som ferdig utdannet sykepleier jobbet hun et drøyt år på en barnemedisinsk sengepost på Rikshospitalet.

– Underveis var jeg åpen for å ende opp med en karriere innen eldreomsorg, forteller Sunniva Storebakken.

– Jeg har tatt med meg en dyp respekt for de dyktige fagpersonene som arbeider med eldre. Nå ser jeg på dem som gode forbilder.

Storebakken tror erfaringene fra Generasjon M har gjort henne mer ansvarsbevisst. Følelsen av mening og mestring har vært viktig for utdanningsvalgene og jobben hun har i dag som helsesykepleier.

Ungdomsjobb ble vei inn i sykepleien: – Min nysgjerrighet på de eldre økte