Da Andjela så plakaten om Generasjon M på skolen, var det ikke en framtid i helse hun hadde i tankene. Hun går VG3 og drømmer om å studere jus. Det hun lette etter, var en sidejobb i helgene: noe sosialt og meningsfullt.

I juni 2024 startet hun som M-venn i Øvre Eiker.

– Helt ærlig følte jeg ikke at Generasjon M var «helse», sånn som mange kanskje tror. Det handlet mer om å være sosial. Å være der for noen. Og det var nettopp det som fristet meg.

Opplæringen var mer omfattende enn hun hadde sett for seg.

– Jeg husker jeg tenkte: Oi, åtte timer opplæring på første dagen - dette er seriøst. Og det føltes som mer ansvar enn jeg hadde trodd. Men da vi først kom i gang, gikk det veldig fint.

Hun og de andre var de første M-vennene i Øvre Eiker. Det betydde at mye måtte prøves ut underveis.

“Det første halvåret var vi nye for hverandre. Vi måtte finne ut av hvordan vi skulle samarbeide med personalet og hva rollen vår innebar. Men etter hvert ble vi tryggere. Vi ble kjent med beboerne og de ansatte i gangene, og da løsnet det.”

Hun beskriver miljøet som preget av takhøyde, humor og en god tone i teamet.

– Vi kunne være oss selv. Det var mye latter, og vi hadde en veldig fin dynamikk. Det betydde mye.

Å lære å møte mennesker

Som M-venn var hun ofte inne på beboerrom, alene i samtaler.

– I fellesarealer er man en del av en større gjeng. Men når du sitter inne på et rom, bare deg og én person, da må du stå i det selv. Du lærer å ta ansvar for samtalen. Å tåle stillhet. Å stille spørsmål og faktisk høre etter.

Hun beskriver det som en trening i å se andre mennesker.

– Det er mange forskjellige personligheter. Noen skravler i vei, andre er mer stille, men har like mye behov for selskap. Jeg lærte å møte ulike typer mennesker - og tilpasse meg.

Den erfaringen skulle vise seg å bli avgjørende.

Meldingen som endret retning

En dag tipset regionleder Marianne om at Øvre Eiker kommune trengte sommervikarer - og at de gjerne ønsket M-venner.

Andjela hadde aldri sett for seg å jobbe i pleiesituasjoner.

– Hvis du hadde spurt meg for to år siden, hadde jeg sagt: Jeg kan godt være M-venn, men jeg skal ikke jobbe i hjemmetjenesten.

Hjemme hadde hun mange samtaler om det. Moren er sykepleier og har jobbet både på sykehus og sykehjem i en årrekke, blant annet på Bråta. Selv hadde Andjela hatt sommerjobb på kjøkken der som 14-åring. Hun visste hva sektoren innebar – og var usikker på om det var noe for henne.

– Jeg måtte tenke meg godt om. Jeg snakket med mamma. Og så sa Elisabeth at det bare var å prøve. Det er ingen skam å snu hvis det ikke er noe for deg.

Hun takket ja.

Og oppdaget at det passet henne langt bedre enn hun hadde trodd.

En arbeidsdag i hjemmetjenesten

I dag jobber Andjela i hjemmetjenesten i Øvre Eiker. Hun tar vakter i helger, ferier og på dager uten skole.

En dagvakt starter 07.30. Hun møter ferdig skiftet, logger inn på jobbtelefonen og får tildelt liste med 10-15 brukere.

– Vi har rapport først, så drar vi ut. Noen besøk er på faste tidspunkt, andre varierer. Det kan være alt fra å hjelpe med frokost og medisiner til personlig stell, påkledning, støtte ved forflytning eller små praktiske oppgaver i hjemmet.

Noen oppgaver krever to ansatte. Noen krever ekstra opplæring. Hun beskriver et miljø med tett samarbeid.

– Hvis jeg er ferdig tidlig, ringer jeg og hører om noen trenger hjelp. Vi tar besøk for hverandre. Ingen skal stå alene med for mye.

Det hun liker aller best, er starten på dagen.

– Morgenstell er noe av det jeg liker best. Du får være med å starte dagen sammen med noen og bidra til at de får en fin dag.

Samtidig er det et ansvar som merkes.

– Du er mye ute alene. Det kan være situasjoner du ikke helt vet hvordan du skal håndtere første gang. Men da ringer man. Man spør. Og så lærer man at man faktisk klarer mer enn man tror.

Fra sosial trygghet til faglig trygghet

Erfaringen fra Generasjon M har vært avgjørende, sier hun.

– Som M-venn ble jeg trygg på å gå inn i et rom alene og møte mennesker jeg aldri hadde truffet før. Det å være komfortabel i samtaler, ta initiativ og skape kontakt - det er akkurat det du trenger i hjemmetjenesten også.

Hun legger til:

– Og så lærte jeg hvor mye de små tingene betyr. Noen ganger, hvis jeg har litt ekstra tid, setter jeg meg ned noen minutter ekstra. For oss er det lite. For dem kan det være dagens høydepunkt.

Ledelse og ansvar

Andjela har hatt jobb siden hun var 14. Turntrener, aktivitetsleder, butikk, treningssenter - og nå hjemmetjenesten. Hun beskriver seg selv som målrettet og selvstendig.

– Jeg liker å jobbe. Jeg liker å være uavhengig av foreldrene mine. Jeg sparte selv til moped, og jeg planlegger å betale russetiden selv. Det er viktig for meg å klare ting på egen hånd.

Gjennom ulike arbeidsplasser har hun også erfart forskjellige former for ledelse.

– I Generasjon M kunne jeg kontakte besøksleder, teamleder, regionleder eller HR hvis det var noe. Det var flere å spille på. Jeg følte meg sett og tatt på alvor.

Hun er tydelig på hva hun mener kjennetegner en god leder.

– Det viktigste er å føle seg sett, hørt og forstått. Og at lederen er tilgjengelig. Hvis du har tatt på deg lederansvar, så er det jobben din å ta vare på folkene dine.

Hun legger ikke skjul på at hun selv kan se for seg en lederrolle en dag.

– Jeg tror jeg kunne trivdes med det.

– Bedre å prøve enn å la være

Denne våren fullfører hun VG3. Planen er et friår før videre studier - kanskje jus, funderer hun.

Hjemmetjenesten vil hun fortsette i ved siden av.

Når hun får spørsmål om hva hun vil si til unge som vurderer Generasjon M, men er usikre, svarer hun:

– Det er bedre å prøve enn å la være. Du bommer på alle sjanser du ikke tar. Det verste som kan skje, er at du finner ut at det ikke var noe for deg. Men da vet du det.

Hun trekker frem verdien av relasjonene.

– Du får være en viktig del av hverdagen til noen. Og du får utrolig mye igjen selv.

En rekrutteringsvei inn i kommunens helsetjenester

Kommuner over hele landet har et økende behov for helsepersonell. Samtidig tas mange utdanningsvalg tidlig, ofte uten at unge har hatt reell erfaring med sektoren.

For Andjela ble rollen som M-venn en lavterskel måte å bli kjent med eldreomsorgen på, før hun egentlig hadde vurdert den. Ikke som et karrierevalg, men som en deltidsjobb.

I dag jobber hun i hjemmetjenesten ved siden av skolen. Om hun ender i helse på sikt, vet hun ikke. Kanskje blir det jus, eller noe helt annet.

Men én ting er sikkert: Hun vet nå hva jobben innebærer. Hun har kjent på ansvaret og betydningen av menneskemøtene. Og hun vet at det er en mulighet. Noen ganger er det nettopp det som skal til.

Fra M-venn til hjemmetjenesten: – Jeg hadde aldri sett for meg at dette skulle bli meg