– Ungdom trenger å kjenne at de er nyttige

Warsame Ali er styremedlem i Generasjon M og daglig leder i Stiftelsen Flexid. Med bachelor- og mastergrad i psykologi fra Roehampton University i London, og erfaring som forsker ved Folkehelseinstituttet med særlig fokus på psykisk helse og ungdom med minoritetsbakgrunn, har han jobbet tett på spørsmål om tilhørighet, identitet og mestring.

I styret bidrar han med mangfoldskompetanse og et tydelig migrasjonshelseperspektiv – og et grunnleggende syn på hva ungdom trenger for å utvikle seg.

“Tilhørighet og fellesskap er helt grunnleggende for oss mennesker, uavhengig av alder. Vi er sosiale dyr. Det å oppleve at vi er nyttige for noen – for samfunnet og for våre nærmeste gir oss mening”

-Warsame Ali

Å være en ressurs i en sårbar fase

Ungdomstiden beskriver han som en sårbar utviklingsperiode, der identitet og selvforståelse formes.

– Jeg tror det er avgjørende for ungdom å erfare at de kan være en ressurs for andre i den fasen de er i. Det å oppleve fra tidlig alder at du har en verdi som går utover deg selv, at du er viktig for andre, gir mestringsfølelse og anerkjennelse.

Mestring står sentralt i hvordan han forstår utvikling.

– Det å oppleve relativt tidlig at man kan få til ting, selv om det ikke går helt greit i starten, og at man jobber med det over tid – det styrker selvtilliten vår. Det gjør at vi tør å prøve nye ting etter hvert. For mange får slike erfaringer stor betydning for hvordan de har det senere i livet.

En forsmak på fremtiden

Tidlig arbeidserfaring kan gi ungdom et konkret møte med voksenlivet.

– Mitt første møte med arbeidslivet var gjennom Operasjon Dagsverk hos faren min i en fabrikk. Jeg tror jeg var 12–13 år. Jeg har et vagt minne av at voksenlivet var så fjernt. Det å være med og «late litt som» ga meg en forsmak på fremtiden. Det å ha de opplevelsene tidlig tror jeg er betydningsfullt, uansett om du kommer til å gå for det yrket eller ikke.

Når han ser på Generasjon M, mener han modellen treffer noe mer enn bare arbeidstrening.

– Det Generasjon M bidrar med, er å være med på å forme fremtidens ledere. Ungdom får ikke bare en introduksjon til arbeidslivet, men også erfaring med ansvar. Det å kunne være teamledere og ha ansvar for andre ungdommer gjør modellen ganske særegen.

Mangfold er ikke et nisjeperspektiv

Som leder i Flexid møter Warsame ungdom som strever med spørsmål om identitet og tilhørighet.

– I Flexid er vi opptatt av å gi språk til opplevelsen av kanskje ikke å føle at du passer inn, og hva det gjør med deg. Men også å normalisere det. Det er ikke noe galt med deg som ungdom, selv om du opplever at «jeg får det ikke til, jeg vet ikke hvem jeg er, jeg vet ikke hvor jeg passer inn». Det er helt vanlige følelser.

I styret i Generasjon M tilfører han særlig kompetanse på mangfold og migrasjonshelse.

– Innvandrere og norskfødte med to utenlandsfødte foreldre utgjør nå over 20 prosent av landets befolkning. Det er ikke lenger en liten gruppe vi «også kanskje trenger å snakke med». Det gjelder en betydelig del av samfunnet. Likevel har vi på systemnivå ikke helt knekt koden for hvordan vi når bredt ut med tjenestene og tiltakene våre, eller hvordan vi tilbyr hjelp på en bedre måte. Der kan jeg bidra.

Forebygging krever mer enn gode intensjoner

Forebygging er et satsingsområde mange er enige om. Warsame mener diskusjonen må bli mer presis.

– Det satses tungt på forebygging nå, og det er bra. Men vi snakker ganske lite om hva forebyggere faktisk trenger å kunne for å nå ut til ungdommene. En ting er flere ansatte i kommunene. Men hva trenger vi å vite om ungdommene – om hvordan de lever og hvor de kommer fra – for å kunne tilby bedre hjelp?

Han opplever at ungdom ofte omtales gjennom problemer fremfor potensial.

– Jeg tror ungdommene er veldig sultne på å bidra på mange ulike måter. Det er opp til oss å skape arenaer og rom som gjør at de kan mestre. Når språket vårt i stor grad handler om ungdomskriminalitet og innvandrerkriminalitet, risikerer vi å skyve flere bort.

For Generasjon M handler arbeidet om å gjøre det motsatte: å gi ungdom ansvar, tillit og reelle oppgaver – og dermed erfaringer som styrker både dem selv og fellesskapet.

Og nettopp der mener Warsame samfunnsutviklingen starter.